Natt til fredag 10. august døde Steinar Berge. Legen. Sykehusforkjemperen. Politikeren. Debattanten. En av de mest intelligente, skriveføre og kunnskapsrike mennesker jeg har hatt gleden av å møte i mitt politiske liv og privat i Kristiansund. Og som jeg vil karakterisere med hedersbetegnelsen en mentor. Fra den kanten kom aldri innspill, innlegg eller uttalelser uten å kunne dokumentere.

Han kom til Kristiansund og vårt kjære sykehus på 1970-tallet. Her slo familien seg ned. Her fostret de en familie. Ikke minst her kom han til å ha det meste av sitt virke, både faglig innen medisinen og etter hvert også et mangfoldig virke innen politikken. Ifølge datteren hadde han en enorm arbeidskapasitet og hadde ikke en dag sykefravær fra jobben før han etter en nakkeoperasjon etter fylte 60 år nødvendigvis måtte.

I politikken var han engasjert gjennom det meste av sitt virke i Kristiansund, engasjert som han var i kampen for gode helsetjenester i vår by og vårt distrikt. Sykehuset vårt kjempet han virkelig for som få andre, og skrev leserbrev til Tidens Krav nesten inntil det siste, og bare helsen satte en stopper, samfunnsengasjert som han var. Men det dreide seg ikke bare om sykehus; jeg kan nevne at han var sentral i dannelsen av senioruniversitetet, ledende pådriver i alt fra Badeland til ny storkai, kjøpesenter på kaia, ny ungdomsskole, Bergan sykehjem og utallige andre prosjekt.

Den yngre generasjonen kjenner ham kanskje best som skribent. Søker man på nett i TK får man rundt 400 treff. Og det var gode, konstruktive, løsningsorienterte leserinnlegg han skrev. Alltid faktaorientert, men velformulerte og en fryd å lese. Spissformulerte muligens, noen fant dem provoserende, men det var det som ofte gjorde innleggene vel verdt å lese. Nettopp fordi de var utfordrende for eget tankesett. For glad i en debatt kan man ikke unngå å si, var et kjennetegn for Steinar. Og ingen skal være i tvil om hva han mente om sykehus i Kristiansund, et DMS var rent lureri fra statens side. Og for den kampen alene burde han fortjent en statue.

Personlig ble jeg som sagt kjent med ham på en tid vi begge var medlemmer av samme parti. For meg ble han en mentor jeg lærte uendelig mye av, både når det gjelder irrganger i politikkens verden og hva som ellers var viktig når det gjelde å kjempe en demokratisk kamp for egne meninger. Og han var en raus læremester, raus der som på så mange andre felter av livet. Jeg vil være evig takknemlig for denne rausheten, denne uegennyttige viljen til å gi av både sin kunnskap og erfaring som han viste.

Du vil bli dypt savnet Steinar, det var mange som virkelig satte pris på ditt virke og ditt engasjement for Kristiansund og Nordmøre. Fred over ditt minne og med kondolanser til familie og nærmeste.