[Nettavisen]: Innsyn hos Folkehelseinstituttet viser at det er destruert 1.733.426 doser covid-19-vaksiner fra sentrale lagre siden vaksineprogrammet startet i slutten av desember 2020. På det nasjonale lageret ligger selvtester for over 1,5 milliard kroner an til å gå ut på dato før vi rekker å bruke dem.
Kommunenes vaksinelagre kommer på toppen av de 1,7 millioner vaksinedosene som er kastet nasjonalt. Nettavisen har spurt de tre største kommunene om antall vaksinedoser kastet, for å få et noe bedre bilde på situasjonen.
- Oslo har kastet 216.130 doser.
- Bergen har kastet 68.045 doser.
- Trondheim har kastet 14.337 doser.
Med andre ord har godt over to millioner doser gått i søpla. Det aller meste er kastet tidligere i år, da større deler av lagrene begynte å gå ut på dato.
Fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, forklarer til Nettavisen at man ikke kunne kommet seg unna problemet ved å donere vekk doser til andre land.
– Vi har hele tiden forsøkt å donere de vaksinedosene vi ikke har hatt bruk for selv, men det har vært liten interesse for å motta dem. mRNA-vaksinene er lite egnede for land uten et godt lagrings- og distribusjonssystem for dypfryste vaksiner, sier han.
– Hvorfor har vi kastet så mange?
– Hovedgrunnen er at de har overskredet utløpsdatoen. I tillegg er det kommet nye vaksinetyper som har erstattet de gamle som det dermed ikke er bruk for lenger. Vi er med på en felles innkjøpsavtale med EU-landene.
En annen faktor er at fjerde dose ikke ble like utbredt som de første tre rundene med vaksinering, ettersom friske personer utenfor pensjonsalder ikke har behov for en fjerde dose.
Har 50 millioner tester: – Kommer neppe noen gang til å trenge dem
Også selvtester har vi masse av på lager. 12. januar var helseminister Ingvild Kjerkol ute i VG sammen med statsminister Jonas Gahr Støre og varslet en satsing på fem milliarder kroner til selvtester.
På dette tidspunktet var Norge underlagt det som til nå er den siste runden med betydelige nasjonale koronarestriksjoner.
Selvtestene skulle brukes til å holde samfunnet åpnet, men da de nådde fram var det store behovet allerede borte. 28. januar gikk regjeringen bort fra rådet om massetesting og 12. februar ble samfunnet åpnet. Testene er nå nedgradert til beredskap.
På den tiden var det 13 millioner tester på offentlige hender. Innkjøp av tester fortsatte, til tross for at man gikk bort fra massetesting. Nå sitter man med 54 millioner tester på statlige og kommunale lagre. Selvtester i apotek og butikker kommer i tillegg. Til sammen har man kjøpt inn 110 millioner selvtester til 4,6 milliarder kroner.
Ifølge Helsedirektoratet går de fleste av de 54 millioner selvtestene ut på dato ved utgangen av 2024, men en del utgår før dette.
Aavitsland i FHI forklarer at det ikke er bruk for i nærheten av 50 millioner hurtigtester i dagens situasjon.
– Nei, vi har ikke bruk for alle de 50 millioner hurtigtestene Helsedirektoratet har på lager, og vi kommer neppe noen gang til å trenge dem. Hvis det skulle komme nye verre koronavirus slik at gamle tiltak må gjeninnføres, kan hurtigtestene spille en rolle. Lageret er altså beredskap, sier Aavitsland.
Det er Helsedirektoratet som har gitt Nettavisen innsyn i hvor mye som er brukt på hurtigtester (4,6 milliarder kroner). Deres svar tyder på at det lå mer bak Kjerkols utspill i VG i januar – der hun skulle bruke fem milliarder på selvtester – enn hun først ga uttrykk for.
Satsingen på fem milliarder til selvtester handlet i hovedsak om allerede inngåtte avtaler. En betydelig del av Kjerkols fem milliarder var tester bestilt for 2021, men fikk leveringen utsatt til 2022. Slik kunne testene presenteres som en ny satsing. Helsedirektoratet skriver følgende:
«Det ble i 2022 bestilt 27 millioner tester til 1 milliard. Men fordi en del av de testene som ble bestilt i 2021 ikke ble levert før i 2022 ble det levert og betalt 77 millioner tester til 3 milliarder i 2022.»
– Testing er unødvendig
Aavitsland i FHI forklarer hvorfor man ikke lenger bruker testing til å håndtere pandemien.
– Det vi har sagt er at testing er unødvendig for folk fordi rådet om å holde seg hjemme ved sykdom, er det samme uansett om man tester positivt eller negativt for korona. Dette rådet bidrar til å dempe spredningen av alle luftveisinfeksjoner, ikke bare korona.
Med et strengere koronaregime kan man få bruk for langt flere tester, men det får andre konsekvenser, forklarer Aavitsland.
– Dersom man gjeninnfører testing for korona, og isolering og eventuelt smittesporing og karantene, kan man nok bremse koronaepidemien mer, men det vil ha store kostnader med sykefravær for mange folk som er lite smittsomme eller ikke smittsomme i det hele tatt.
– Cirka hvor mange tester vil vi få bruk for i løpet av vinteren, hvis dere kan gi oss et anslag?
– I vårt befolkningspanel er det rundt fem prosent som tester seg hver uke. Dersom dette er representativt for befolkningen og varer gjennom desember-mars, og alle testene er fra kommunene (ikke apoteker og butikker), snakker vi om rundt fem millioner.
– Gir flere valgmuligheter
Nettavisen har stilt flere spørsmål til Kjerkol, og fått svar av statssekretær Ole Henrik Bjørkholt.
– Vi må ha et beredskapslager av vaksiner. Et beredskapslager gir bedre fleksibilitet og mulighet til å bruke de dosene vi mottar når det blir behov. Avhengig av hvordan pandemien utvikler seg, kan det da ende opp med at vaksiner må kasseres, sier Bjørkholt.
– På grunn av utløpsdato ser ut til at 40 millioner selvtester går ut på dato før vi rekker å bruke dem, med mindre det skulle skje noe uventet med viruset. Det er minst 1,5 milliard i en tøff økonomisk tid. Hva tenker du om det?
– Det var mangelen på testberedskap som gjorde at vi måtte ta i bruk svært inngripende tiltak da vi ble truffet av omikron-varianten for litt over ett år siden. Kostnadene ved at vi måtte stenge ned samfunnet oversteg kostnadene ved å ha hurtigtester på lager mange ganger. Nå har vi hurtigtester i beredskap både ute i kommunene og på sentralt lager slik at vi har flere valgmuligheter dersom smittesituasjonen blir krevende.
– Kunne du dratt i nødbremsen på innkjøpet av noen av disse selvtestene? Du var ute 12. januar og varslet fem milliarder til selvtester for å holde landet åpent, men bare 16 dager senere gikk du bort fra massetesting.
– Situasjonen i desember 2021 og januar i år var svært uoversiktlig. Kunnskapen vår om viruset og rådene om tiltak endret seg raskt. At vi ikke hadde et beredskapslager av hurtigtester gjorde at vi hadde færre alternativer for håndtere smittesituasjonen. Vi ble nødt til å ta i bruk mer inngripende tiltak med større negative konsekvenser både for enkeltpersoner og for samfunnet, svarer statssekretæren på vegne av Kjerkol.
Koronavariant øker i Norge – skal være den mest smittsomme så langt
Helse Møre og Romsdal hever beredskapen til grønt nivå
