De første dagen av mars kunne vi lese i lokalavisene at noe var galt med økonomien i Tingvoll kommune. Skikkelig galt!

I ettertid har vi i avisa sett en lang liste over mulige tiltak fra administrasjonen. Riktignok ikke fullt utredet, men uansett forslag som er klare for videre detaljering og analyse.

Men politikkens irrganger er visst uransakelige.

Orienteringer

Formannskapet fikk krisen på bordet 11. mars og tok saken «til etterretning». En måned senere, 9. april, ga kommunedirektøren denne innstillingen til formannskapet: «Kommunestyret ber kommunedirektøren om å legge fram sak om budsjettjustering til møtet i juni 2024». Men, etter forslag fra et formannskapsmedlem ble vedtaket: «Kommunestyret tar saken til orientering».

Kommunestyret 17. april fulgte opp med «…. til orientering».

Hvordan og hvorfor

Da er det kanskje betimelig å stille spørsmålet:

Hvordan kan kommunens øverste organer i snart to måneder besvare en så viktig sak med «til orientering»?

Hvorfor er det ingen som rekker opp hånda og sier at vi kan ikke forlate denne salen før vi har vedtatt en klar bestilling til administrasjonen om hva vi trenger til junimøtene?

Selvransakelse fra både administrasjon og politikere har det vært mye av, men det som har skjedd er vel strengt tatt et tilbakelagt stadium som det er lite produktivt å bruke 2 måneder med verdifull tid på!

Hvorfor sier tillitsvalgtrepresentanten «…. det må absolutt tas grep nå!»? Opplagt fordi tillitsvalgte er klare til å bidra.

Hvorfor uttrykker lederen for helse og omsorg frustrasjon og begynner å forklare problematikken stillinger/vikarer? Det er trolig fordi en uavklart «krise» tillates å vare ved. En situasjon der politikere begynner å peke på vilkårlige problemer, og der lederne føler avmakt og andre ansatte er bekymret. Denne virksomhetslederen tilkjennegir utvilsomt motivasjon til å delta med sin kompetanse og sine data i en endringsprosess.

Og hvorfor gir direktøren uttrykk for at det kanskje ikke hadde vært så ille med Robek? Er det fordi en slik situasjon vil gi nye rammer for styring?

Hvorfor vil ikke formannskap og kommunestyre vende blikket framover og ta grep? Hvorfor har de ikke allerede gitt klart mandat til ledelse og tillitsvalgte om å «låse seg inne», og komme ut igjen før juni med gjennomarbeidede tiltak og økonomiske gevinster?
Idéskissene ligger tross alt der!

Ikke til byen


Mye snakkes det om å få oversikt over hvor stort underskuddet er. Det er viktig, men mye viktigere er tiltakene! Underskuddet er uansett så stort at selv gjennomgripende tiltak neppe fyller hele gapet! Ting kan jobbes med parallelt.

Og skimter vi blant enkelte politikere en motivasjon for få utsatt kontroversielle tiltak, for eksempel endring i skolestrukturen?

Vi skjønner alle at en lokal endring i skolestrukturen faktisk kan gjøres hvis den vedtas på forsommeren, men er tilnærmet umulig med et høstvedtak. Et helt års økonomisk virkning kan da være tapt, og rent lokale særinteresser går ut over alle oss andre.
Slikt noe ville være en dårlig sak for den gemene velger og skattebetaler i Tingvoll!

Ja, den som lever får se. Jeg har absolutt ikke tenkt å ende mine dager på Barmanhaugen i byen!

Lykke til med å ta grep!