Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I regjeringens nye Helse- og samhandlingsplan framgår det at framtidens e-helseløsninger skal bygges av små og store systemer fra ulike leverandører som utveksler informasjon på standardiserte måter. Nå skal vi ivareta fagfolkenes behov og bruke de gode norske løsningene, sa helseminister Ingvild Kjerkol under sin nylige avskjedstale. At det måtte bli slik har ligget i kortene i mange år.
Visjonen om Én innbygger – én journal var god, strategien ble feil
Helseplattformens er i strid med de nasjonale føringene, den er i strid med de fleste eksperters fagråd, og den er i strid med EUs nye direktiv EHDS – European Health Data Space om hvordan helseinformasjon skal utveksles i Europa.
Nå skal oppgavene løses på en bedre og mer fleksibel måte:
- Stegvis utvikling hvor gevinster hentes ut underveis
- Ivareta bærekraftsutfordringene ved å bruke digitale løsninger som frigjør tid og arbeidskraft samtidig som de ivaretar kvalitet og pasientsikkerhet.
Plattformsporet, om at alt best kunne løses med et system fra en stor global leverandør ble helt feil. Dess lengre HMN holder fast på sitt valg, dess dyrere og mer komplisert blir det den dagen de blir nødt til å følge den nye nasjonale strategien.
Helseplattformen blir aldri bærekraftig
Helseplattformen ble langt mer utfordrende, tidkrevende, komplisert og dyr enn det HMN trodde. HMN har gjort de samme dyrekjøpte erfaringen som Danmark og Finland. Kompleksiteten med å tilpasse et amerikansk system til et nordisk helsevesen ble store, de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene blir skyhøye og gevinstene uteblir pga. det langvarige produktivitetstapet. Verken i Danmark, Finland eller Norge er det noen nye regioner som har villet ta i bruk løsningen, tvert imot så ser vi at stadig flere regioner/kommuner trekker seg ut av prosjektet slik at det blir dyrere for de som blir igjen.
Ingen av de målene som ble satt for Helseplattformen er nådd. I den nylige publiserte nasjonale brukerundersøkelsen fra Helsedirektoratet over bruk av journalsystemer i landets helseregioner, så kommer HMN katastrofalt dårlig ut. Når mellom 66 % og 74 % av helsepersonellet (90 % av legene) mener at Helseplattformen ikke bidrar til at pasientarbeidet går effektivt, så er det et urovekkende høyt tall. I 2022, med det gamle systemet, var det bare 3 % som mente at daværende system ikke bidro til at pasientarbeidet gikk effektivt.
Helse Midt-Norge skiller seg ut med utbredte og sterke negative erfaringer med Helseplattformen i den nasjonale undersøkelsen. Tilsvarende erfaringer viser også brukerundersøkelser som er gjennomført i Danmark og Finland.
Helseplattformen blir neppe bærekraftig, til det er forutsetningen for dårlige:
- HMN med en leverandør har ingen mulighet for å forhandle om pris
- HMN har ingen andre regioner å samarbeide med, verken med utveksling av helsepersonell eller med å dele erfaringer eller utviklingskostnader
- Kostnadene for HMN med å drive Helseplattformen videre i de neste 15 til 25 årene blir svært store
- Produktivitetstapet blir langvarig. Mulige gevinster ligger svært langt fram i tid
Samfunnsøkonomien
Professor Ivar Sønbø Kristiansen ved UiO har etterlyst en samfunnsmessig analyse av om HP noen gang blir lønnsom. En samfunnsmessig analyse vil sannsynligvis vise at det mest lønnsomme er å ta «sunken cost» så tidlig som mulig.
I Finland vedtok nylig 3 store regioner rundt Helsingfors at de ikke lenger vil bruke den finske HP-løsningen, selv om de er inne på eiersiden. Hovedgrunnen til at de gikk ut er hensynet til de ansatte, kompleksiteten og kostnadene.
- Før HMN fortsetter innføringen i HMR og HNT burde alle kostnader kommet på bordet og den samfunnsøkonomiske analysen beregnet.
- Kostnadene med å bringe HP på linje med det nye EU-direktivet må inngå i beregningene.
Piloten feilet
Når piloten har feilet og de nasjonale målene er forlatt så er det naturlig at et styre tar konsekvensene.
- Helseplattformen har havnet i en bakevje regionalt, nasjonalt og internasjonalt som er i strid med både nasjonale og europeiske strategier.
Veien videre
Alle land i Europa har tatt fatt på det felles arbeidet som er nødvendig for at helseopplysningen skal kunne følge oss overalt. Det er mye som skal på plass fra å bli enige om innholdet i journalen til terminologier, bruke av kodeverk, tekniske og semantiske standarder osv.
Midt-Finland og Stockholm har vist at det trenger ikke å gå så lang tid på å skifte strategi fra en leverandør av et system til flere leverandører av standardiserte løsninger. På veien dit så har HMN mange muligheter:
- I en overgangsperiode bruke EPIC bare ved St Olav og fortsatt bruke systemene HMN har i dag i HMR og HNT
- Bruke rammeavtalene til Sykehusinnkjøp og Sykehusbygg ved nødvendige innkjøp for å komme raskere i gang med nye løsninger
I nasjonal og europeisk sammenheng kom HP inn i en blindgate som sluker alt av ressurser økonomisk og personellmessig i regionen for mange år framover. Styret i HMN tror de kan komme ut av situasjonen ved å tilføre HP nye ressurser og forbedre en løsning som bare lar seg marginalt forbedre. De vil neppe komme til å lykkes bedre enn Danmark eller Finland som har prøvd det samme.
Enn om HMN, med sin betydelige kompetanse på viktige områder, kunne tatt en rolle slik at Norge kunne bli en pådriver i utformingen av de nye framtidige løsningene Europa skal utvikle som følge av EHDS-direktivet? Kanskje kunne Trondheim, med hjelp fra NTNU, SINTEF og norske og utenlandske bedrifter og kompetansemiljøer, engasjere seg slik at de fikk en sentral rolle i utviklingen av ehelse i Europa? Framtidens e-helseløsninger består av små og store brukervennlige systemer som snakker sammen på standardiserte måter. Det ville vært en oppgave som ville vært Technobyen Trondheim verdig!
Danmark, Sverige og Finland har allerede tatt aktive roller, men i EU/EØS-samarbeid så har Norge en tendens til å sitte på sidelinja slik at vi til slutt må si ja til det andre land har bestemt.
Dess lengre HMN venter med å tilpasse seg den nye verden, dess vanskelige vil det bli den dagen de må gjøre det.
Stopp Helseplattformen
Kjerkols helseplan er oppskriften på lengre ventetider
Nye takter fra en stillferdig mann fra Voss
Nye kutt i førstelinje?
