(Nettavisen): Mange nye spørsmål er dukket opp rundt koronaviruset, samtidig som flere mutasjoner herjer samtidig. Ny forskning hevder enkelte grupper ikke nødvendigvis bør vaksineres. Og kan vaksinene ha bidratt til et farligere og mer smittsomt virus?
På ny henger det mørke koronaskyer over Norge og Europa. Antallet sykehusinnleggelser har skutt i taket, og assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier til Nettavisen at den amerikanske varianten «Kraken» vil til slutt dominere også i Norge.
I denne artikkelen har Nettavisen undersøkt de ferskeste forskningsrapportene og stilt detaljerte spørsmål for å finne frem i labyrinten av ny forskning, mutasjoner og vaksineråd.
Peker ut unge menn
Den hyppige utviklingen av viruset har ført til at forskere har sett nærmere på hvordan mutasjonene utvikler seg, og spesifikt hvordan vaksinen påvirker virusets utvikling.
Spesielt én forskningsrapport har skapt diskusjon i forskningsmiljøer. Legene og forskerne Allison Krug, Josh Stevenson og Tracy Beth Høegh har lagt frem en påstand som blir diskutert på høyeste nivå.
I forskningsrapporten hevder de at gutter/menn mellom 12-17 år har forhøyet risiko for hjertebetennelser av mRNA-vaksinene. Sammenlignet med risikoen den samme gruppen har for å få like alvorlige symptomer som følge av å virussmitte, mener forskerne at risikoen ved å ta vaksinen kan være større.
De anbefaler at det foretas individuelle vurderinger av hvorvidt vaksine er fornuftig, og at dette må veies opp mot fordeler og ulemper. Realiteten er noe helt annet for risikogrupper, der forskningen viser at fordelene ved vaksinering er langt større enn ulempene.
Formålet med å beskytte mot alvorlig sykdom og død er godt ivaretatt med vaksinene, men de har ikke hjulpet oss med å stanse virusspredningen
Assisterende helsedirektør Espen Nakstad
«Bidrar vaksinene til nye koronavarianter?»
Fagdirektør og professor Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet (FHI) forteller til Nettavisen at de har fulgt nøye med på forskningen, og har ikke en anbefaling per nå om at menn under 18 år bør vaksinere seg.
Allerede kort tid etter det kom meldinger om hjertemuskelbetennelse og hjerteposebetennelse hos ungdom og unge voksne, satt FHI i gang med en grundig undersøkelse.
– Disse tilstandene var sjeldne, men forekom hyppigere i fireukersperioden etter vaksinasjon enn i andre perioder hos personer i alderen 16-24 år. Unge menn var også mer utsatt for hjertemuskelbetennelse etter andre dose enn etter første dose, forteller han.
Dermed la FHI om intervallet mellom første og andre dose, og økte den til åtte uker, på grunn av forskning som viste at det reduserte risikoen.
Aavitsland understreker at anbefalingene og rådene hele tiden vil være under vurdering, og er endret for de yngste. FHI har ikke lenger råd om at friske personer under 18 år bør vaksinere seg.
– Høsten 2021 gjaldt rådet om oppfriskningsdose (tredje dose) til friske bare ned til 45-årsalder, og høsten 2022 (fjerde dose) bare ned til 65-årsalder, sier Aavitsland.
I en fersk studie publisert i fagtidsskriftet Nature 19. desember mener forskere at det kan være bevis for at vaksinene har gjort viruset langt mer smittsomt.
«En så rask og plutselig utvikling av flere varianter med enorme vekstegenskaper er helt enestående», skriver forskerne i studien.
De skriver også utførlig om at nøyere studier av viruset kan tyde på at viruset utvikler mutasjoner som gjør det mer smittsomt, og omgår antistoffer som er kommet fra enten vaksiner eller tidligere smitte.
Også storavisen Wall Street Journal spør åpent: «Er det vaksinene som bidrar til nye koronavarianter?»
– Ser flere mutasjoner samtidig
Ifølge FHI vil selvsagt vaksinene påvirke hvordan viruset utvikler seg, men at hvordan og hvorfor mutasjonene oppstår er i stor grad tilfeldig og vanskelig å stadfeste nøyaktig.
– Virusets spredningsmulighet nå avhenger veldig mye av befolkningens tidligere infeksjon og vaksinasjon. Mutasjoner som gir viruset en mulighet til å omgå denne immuniteten vil dermed gi viruset en spredningsfordel, sier Aavitsland og legger til:
– Siden i sommer har vi sett fremvekst av varianter som har tilegnet seg flere slike mutasjoner samtidig, som dermed svært effektivt omgår eksisterende immunitet.
Ifølge fagdirektøren har det hele veien vært et slags kappløp mellom befolkningens immunitet og virusets utvikling.
– Når de fleste har noe immunitet, i betydningen antistoffer, vil virus som antistoffene ikke gjenkjenner, få en fordel. Dette er imidlertid ikke noe argument mot vaksinasjon. Hadde ingen vært vaksinert, ville viruset likevel utviklet seg videre for å omgå immuniteten etter infeksjon. Men da hadde vi hatt mange flere alvorlige syke av covid-19, påpeker Aavitsland.
Milliardkjøpet må kastes: – Vi har ikke bruk for alt
Hindrer ikke vaksinene smitte?
Det kanskje mest oppsiktsvekkende i studien er at det kan være tegn på at vaksinene ikke bidrar like mye som antatt for å bremse smitte av de nye variantene av viruset.
I studien skriver forskerne: «Nåværende flokkimmunitet eller vaksiner kan risikere å ikke være effektive mot smitte av virusvarianter som stammer fra Omikron-varianten.»
Også assisterende helsedirektør Espen Nakstad fortalte i et intervju med Nettavisen at vaksinen ikke har vært noen effektiv smittestopper.
– Kan det være slik at vaksine rett og slett har bidratt til å gjøre viruset farligere eller mer smittsomt?
– Alle virus vil endre seg i en retning som gjør at de omgår immunitet hos mennesker. Uansett om det kommer fra sykdom eller vaksine. Formålet med vaksinering er ikke å stanse smittespredningen, men å beskytte de mest utsatte mot alvorlig sykdom og død, sier Nakstad til Nettavisen.
– Så det fungerer ikke mot smitte?
– Formålet med å beskytte mot alvorlig sykdom og død er godt ivaretatt med vaksinene, men de har ikke hjulpet oss med å stanse virusspredningen, sier han.
Koronavariant øker i Norge – skal være den mest smittsomme så langt
– Effekten avtar etter noen måneder
FHI på sin side mener det er en alvorlig misforståelse at vaksinasjon ikke bremser smitten, men effekten avtar rimelig raskt.
– Er det slik at påstanden om at vaksinene skulle bidra til å redusere smitte, som FHI fremmet tidligere i pandemien, er død og begravet? Espen Nakstad uttaler til oss at «vaksinene har ikke hjulpet oss med å stoppe smittespredningen».
– Nei, dette er en alvorlig misforståelse. Vaksinasjon bremser smittespredning ved at de vaksinerte får en viss beskyttelse mot å bli smittet. Dermed kan de heller ikke smitte videre. I tillegg er det fortsatt gode holdepunkter for at vaksinerte som likevel blir smittet, i mindre grad smitter videre enn det uvaksinerte gjør, iallfall i en periode, sier Aavitsland til Nettavisen.
– Kan ikke stoppe epidemien
Men effekten viser seg å avta på smittespredningen, det som kalles den «indirekte effekten». Dermed får vaksinerte like stor risiko for å bli smittet som uvaksinerte.
– Det skyldes dels at antistoffene som står for denne beskyttelser forsvinner etter hvert, og at viruset dels at antistoffene som står for denne beskyttelsen, forsvinner etter hvert, og at viruset stadig endrer seg slik at antistoffene ikke gjenkjenner viruset like godt, sier Aavitsland.
FHI sier rett ut at dagens vaksiner ikke vil være nok til å stoppe epidemien helt og holdent. Dermed blir spørsmålet hvordan Norge og andre land skal forholde seg til viruset som vil fortsette å herje i overskuelig fremtid.
– Vaksinasjon med dagens vaksiner kan derfor ikke stoppe epidemien i den betydning at ingen flere blir smittet og viruset forsvinner, sier Aavitsland til Nettavisen.
Rådene endres
Det er stor forskjell fra det FHI uttalte for litt over et år siden, da et av de sentrale argumentene for vaksinering var at det ville forhindre smitte. Da ble det ikke nevnt at effekten ville avta etter bare bare et par måneder.
– Det vi i dag vet med sikkerhet, er at vaksinasjon beskytter mot å bli syk med symptomer, både mild og alvorlig sykdom. De få som er vaksinert og får infeksjon vil også generelt sett ha lavere virusmengde enn andre, og vil være syk kortere tid enn dem som ikke er vaksinert. Dette betyr at sjansen for at de smitter videre er langt mindre enn for dem som ikke er vaksinert, forklarte hun.
Et annet poeng fremholdt av FHI var at vaksinasjonen gir beskyttelse mot å ha viruset i luftveiene, blant annet i nesen, som er en av de sentrale stedene for å spre viruset.
Nå er kunnskapen imidlertid noe helt annet. Selv om vaksinasjon har virket på det aller viktigste: Beskytte mot alvorlig sykdom og død.
– Dessverre har det vist seg at denne effekten av vaksinasjon på smittespredning, den såkalte indirekte effekten, avtar i løpet av noen måneder slik at vaksinerte etter hvert har like stor risiko for å bli smittet som uvaksinerte, sier Aavitsland.
Beskytter mot død
På tross av at smittereduksjonen avtar etter kort tid, har vaksinasjonsprogrammet fungert på det aller viktigste punktet: Beskytte mot alvorlig sykdom og død.
– Det primære formålet har imidlertid hele tiden vært å beskytte de vaksinert selv mot alvorlig sykdom, den såkalt direkte effekten. Det gjør vaksinasjon meget godt og lenge ettersom denne beskyttelsen involverer flere deler av immunforsvaret enn bare antistoffene. Den indirekte effekten på smittespredningen er en bonus.