Jula 2022 ble den første normale jula på tre år. Igjen kunne vi samles uten følelsen av at vi svevde i fare, og uten noen som helst begrensninger på antallet. Det kunne skje til tross for at covid-19 fremdeles er blant oss. Ja, denne jula sto vi foran potensiell smitte fra fire ulike virus: Covid, influensa, RS og Noro. Likevel var rådet fra Folkehelseinstituttet klart: Feir jul som før 2020; føler du deg syk holder du deg hjemme, men ellers kan du gjøre som du vil. Nå som jula snart er over virker dette som gode råd. Mange av oss er blitt syke, få alvorlig syke og helsevesenet har taklet de fire virusene uten å være i nærheten av å bryte sammen.

På mange måter er det et paradoks. For covid-19 er langt fra borte. 2022 er faktisk det året der flest nordmenn har dødd av dette viruset; to tredjedeler av samtlige koronadødsfall har skjedd i løpet av året i år. Til og med uke 46 skapte det en overdødelighet på sju prosent sammenlignet med årene før pandemien. Det utgjør om lag 2.700 flere dødsfall enn forventet. Og ifølge FHI er covid-19 hovedårsaken. Så sett ut fra dødstall alene burde vi kanskje vært enda mer redde for årets jul enn fjorårets. Når det ikke skjedde er det i stor grad fordi vi har lært oss å leve med viruset på en helt ny måte.

Virus om vinteren er ikke noe nytt. Hver år dør flere tusen nordmenn av dem, særlig under influensasesongen. Det takler vi gjennom vaksinering av utsatte grupper og isolasjon av de smittede. At covid-19 var et nytt og ukjent virus som vi manglet vaksiner mot gjorde det umulig å møte smitten slik i 2020. Derfor kom de drastiske nedstengingene. De virket; Norge hadde faktisk færre døde i det første pandemiåret enn vi vanligvis har, en såkalt underdødlighet. Så kom vaksinene og vi kunne lette på restriksjonene, før en ny og mer smittsom omikronvariant slo til rett før forrige jul og førte til at de ble gjeninnført. Men det viste seg raskt at den nye varianten også var mindre farlig, og våren 2022 kunne de siste restriksjonene igjen fjernes.

Kombinasjonen av vaksiner og mange smittede har skapt et samfunn der de fleste av oss enten er immune mot covid-19, eller kun får milde symptomer om vi blir smittet. Dermed er det blitt mulig å takle covid-19 som vi takler andre virus; vi vaksinere de mest utsatte, gjerne eldre med svekket immunforsvar, mens de av oss som smittes isolerer oss selv. Dette betyr ikke at all fare er over; covid-19 dreper fortsatt og ethvert dødsfall er en tragedie. Men det er primært en personlig tragedie for de familier som rammes, slik de fleste andre dødsfall er. Det er ikke lenger nødvendig, eller riktig å stenge ned et helt samfunn - eller avlyse julefeiringa - for å forhindre dem. Vi kan bruke de metoder vi alltid har gjort, og vende tilbake til normale tider.